Engelsk substantiv: bearer |
1. | bearer (om person) someone whose employment involves carrying something |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The bonds were transmitted by carrier.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | carrier, toter |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | traveler, traveller |
|
2. | bearer (om person) a messenger who bears or presents |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | A bearer of good tidings.
|
|
| Mindre spesifikke uttrykk | courier, messenger |
|
3. | bearer (om person) one of the mourners carrying the coffin at a funeral |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | pallbearer |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | griever, lamenter, mourner, sorrower |
|
4. | bearer (om person) the person who is in possession of a check or note or bond or document of title that is endorsed to him or to whoever holds it |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The bond was marked `payable to bearer'.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | holder |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | capitalist |
|