Engelsk substantiv: victor |
1. | victor (om person) a combatant who is able to defeat rivals |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | master, superior |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | battler, belligerent, combatant, fighter, scrapper |
|
| Mere spesifikke uttrykk | conqueror, vanquisher |
|
2. | victor (om person) the contestant who wins the contest |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | winner |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | contestant |
|
| Mere spesifikke uttrykk | contestee, medalist, medallist, upsetter, walloper |
|
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | also-ran, loser |
|