| Engelsk substantiv: victor | 
| 1. | victor (om person) a combatant who is able to defeat rivals | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | master, superior | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | battler, belligerent, combatant, fighter, scrapper | 
| 
 | 
 | Mere spesifikke uttrykk | conqueror, vanquisher | 
| 
 | 
| 2. | victor (om person) the contestant who wins the contest | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | winner | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | contestant | 
| 
 | 
 | Mere spesifikke uttrykk | contestee, medalist, medallist, upsetter, walloper | 
| 
 | 
 | Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | also-ran, loser | 
| 
 |