Engelsk substantiv: frontier |
1. | frontier (om sted) a wilderness at the edge of a settled area of a country |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The individualism of the frontier in Andrew Jackson's day.
|
|
| Mindre spesifikke uttrykk | wild, wilderness |
|
2. | frontier (om sted) an international boundary or the area (often fortified) immediately inside the boundary |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | bound, boundary, bounds |
|
| Eksempler på mere spesifikke uttrykk | Triple Frontier |
|
3. | frontier (om erkjendelse) an undeveloped field of study; a topic inviting research and development |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | He worked at the frontier of brain science.
|
|
| Mindre spesifikke uttrykk | bailiwick, discipline, field, field of study, study, subject, subject area, subject field |
|