Engelsk substantiv: whipping |
1. | whipping (om handling) beating with a whip or strap or rope as a form of punishment |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | flagellation, flogging, lashing, tanning |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | beating, drubbing, lacing, licking, thrashing, trouncing, whacking |
|
| Mere spesifikke uttrykk | horsewhipping, self-flagellation |
|
2. | whipping (om begivenhet) a sound defeat |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | debacle, drubbing, slaughter, thrashing, trouncing, walloping |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | defeat, licking |
|
3. | whipping (om gjenstand) a sewing stitch passing over an edge diagonally |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | whipstitch, whipstitching |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | embroidery stitch, sewing stitch |
|
| Mere spesifikke uttrykk | overcast, overcasting |
|
4. | whipping (om handling) the act of overcoming or outdoing |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | beating |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | combat, fight, fighting, scrap |
|