Engelsk verb: disorientate | |||
| 1. | disorientate (om oppfatninger) cause to be lost or disoriented | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | disorient | ||
| Anvendelsesmønster | Something ----s somebody | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | bedevil, befuddle, confound, confuse, discombobulate, fox, fuddle, throw | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | orientate, orient | ||