Engelsk ordbok
Tips: Jokertegn må gjerne anvendes flere ganger i hvert søk.
Engelsk substantiv: Norway | |||
| 1. | Norway (om sted) a constitutional monarchy in northern Europe on the western side of the Scandinavian Peninsula; achieved independence from Sweden in 1905 | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | Kingdom of Norway, Noreg, Norge | ||
| Eksempler på mindre spesifikke uttrykk | Scandinavian country, Scandinavian nation | ||
| Omfatter disse spesifikke uttrykk | Bergen, capital of Norway, Christiania, Lindesnes, Lofoten, Naze, Nidaros, Oslo, Stavanger, Svalbard, Trondheim, Trondheim Fiord, Trondheim Fjord | ||
| Tilhører disse spesifikke uttrykkene | Norse, Norseman, Norwegian | ||
| Tilhører disse overordnede uttrykkene | NATO, North Atlantic Treaty Organization, Scandinavia | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2025 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2025 onlineordbog.dk