Engelsk ordbok
Tips: Klikk på 'Bokmerke' for å tilføye den aktuelle siden til dine bokmerker i nettleseren.
Engelsk substantiv: mischief | |||
| 1. | mischief (om handling) reckless or malicious behavior that causes discomfort or annoyance in others | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | devilment, devilry, deviltry, mischief-making, mischievousness, rascality, roguery, roguishness, shenanigan | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | misbehavior, misbehaviour, misdeed | ||
| Mere spesifikke uttrykk | blaze, hell, hooliganism, malicious mischief, monkey business, vandalism | ||
| 2. | mischief (om egenskap) the quality or nature of being harmful or evil | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | balefulness, maleficence | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | evil, evilness | ||
| Kjennetegner disse uttrykkene | maleficent | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | beneficence | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2025 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2025 onlineordbog.dk