Engelsk adjektiv: inconclusive | |||
| 1. | inconclusive not conclusive; not putting an end to doubt or question | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | An inconclusive reply. Inconclusive evidence. The inconclusive committee vote. | ||
| Uttrykk med lignende betydning | equivocal, head-to-head, indeterminate, neck and neck, nip and tuck, nisi | ||
| Se også | indecisive, indeterminate, undetermined | ||
| Kjennetegner disse uttrykkene | conclusiveness, decisiveness, finality | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | conclusive | ||