| Engelsk substantiv: enticement | 
| 1. | enticement (om erkjendelse) something that seduces or has the quality to seduce | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | temptation | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | influence | 
| 
 | 
 | Mere spesifikke uttrykk | allurement, bait, come-on, forbidden fruit, hook, lure, sweetener | 
| 
 | 
| 2. | enticement (om egenskap) qualities that attract by seeming to promise some kind of reward | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | come-on, lure | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | attraction, attractiveness | 
| 
 | 
| 3. | enticement (om handling) the act of influencing by exciting hope or desire | 
| 
 | 
 | Eksempler med tilsvarende betydning | His enticements were shameless. 
 | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | temptation | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | influence | 
| 
 | 
 | Mere spesifikke uttrykk | allurement, blandishment, leading astray, leading off, seduction, solicitation, wheedling | 
| 
 |