| Engelsk substantiv: violence | 
| 1. | violence (om handling) an act of aggression (as one against a person who resists) | 
| 
 | 
 | Eksempler med tilsvarende betydning | He may accomplish by craft in the long run what he cannot do by force and violence in the short one. 
 | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | force | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | aggression, hostility | 
| 
 | 
 | Mere spesifikke uttrykk | domestic violence, public violence, riot, road rage | 
| 
 | 
| 2. | violence (om egenskap) the property of being wild or turbulent | 
| 
 | 
 | Eksempler med tilsvarende betydning | The storm's violence. 
 | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | ferocity, fierceness, furiousness, fury, vehemence, wildness | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | intensity, intensiveness | 
| 
 | 
 | Mere spesifikke uttrykk | savageness, savagery | 
| 
 | 
| 3. | violence (om tilstand) a turbulent state resulting in injuries and destruction etc. | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | Sturm und Drang, turbulence, upheaval | 
| 
 | 
 | Mere spesifikke uttrykk | rage | 
| 
 |