Engelsk adjektiv: face-to-face | |||
| 1. | face-to-face in each other's presence | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | A face-to-face encounter. | ||
| Uttrykk med lignende betydning | personal | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | impersonal | ||
Engelsk adverb: face-to-face | |||
| 1. | face-to-face within each other's presence | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | She met the president face-to-face. | ||
| 2. | face-to-face directly facing each other | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | The two photographs lay face-to-face on the table. Lived all their lives in houses face-to-face across the street. They sat opposite at the table. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | opposite | ||