Engelsk ordbok
Tips: Asterisk/stjerne (*) kan anvendes som jokertegn (wild card). Stjernen erstatter null eller flere tegn.
Engelsk substantiv: requisition | |||
| 1. | requisition (om kommunikasjon) the act of requiring; an authoritative request or demand, especially by a military or public authority that takes something over (usually temporarily) for military or public use | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | demand | ||
| 2. | requisition (om kommunikasjon) an official form on which a request in made | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | First you have to fill out the requisition. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | requisition form | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | form | ||
| 3. | requisition (om handling) seizing property that belongs to someone else and holding it until profits pay the demand for which it was seized | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | sequestration | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | appropriation | ||
Engelsk verb: requisition | |||
| 1. | requisition (om kommunikasjon) make a formal request for official services | ||
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody to INFINITIVE | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | command, require | ||
| 2. | requisition (om forhold) demand and take for use or service, especially by military or public authority for public service | ||
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | arrogate, claim, lay claim | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | derequisition | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2025 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2025 onlineordbog.dk