Engelsk substantiv: disaffection | |||
| 1. | disaffection (om følelse) the feeling of being alienated from other people | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | alienation, estrangement | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | dislike | ||
| Mere spesifikke uttrykk | isolation | ||
| 2. | disaffection (om egenskap) disloyalty to the government or to established authority | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | The widespread disaffection of the troops. | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | disloyalty | ||