Engelsk ordbok
Tips: I de fleste nettlesere kan man slå opp et hvilket som helst ord utelukkende ved å dobbeltklikke på det.
Engelsk substantiv: provocation | |||
| 1. | provocation (om handling) unfriendly behavior that causes anger or resentment | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | aggravation, irritation | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | aggression | ||
| Mere spesifikke uttrykk | aggro, last straw, taunt, taunting, twit | ||
| 2. | provocation (om motiv) something that incites or provokes; a means of arousing or stirring to action | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | incitation, incitement | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | mental energy, psychic energy | ||
| Mere spesifikke uttrykk | signal | ||
| 3. | provocation (om kommunikasjon) needed encouragement | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | The result was a provocation of vigorous investigation. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | incitement | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | encouragement | ||
| Mere spesifikke uttrykk | subornation | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2026 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2026 onlineordbog.dk