| Engelsk substantiv: provocation | 
| 1. | provocation (om handling) unfriendly behavior that causes anger or resentment | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | aggravation, irritation | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | aggression | 
| 
 | 
 | Mere spesifikke uttrykk | aggro, last straw, taunt, taunting, twit | 
| 
 | 
| 2. | provocation (om motiv) something that incites or provokes; a means of arousing or stirring to action | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | incitation, incitement | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | mental energy, psychic energy | 
| 
 | 
 | Mere spesifikke uttrykk | signal | 
| 
 | 
| 3. | provocation (om kommunikasjon) needed encouragement | 
| 
 | 
 | Eksempler med tilsvarende betydning | The result was a provocation of vigorous investigation. 
 | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | incitement | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | encouragement | 
| 
 | 
 | Mere spesifikke uttrykk | subornation | 
| 
 |