Engelsk substantiv: hesitancy | |||
1. | hesitancy (om følelse) a feeling of diffidence and indecision about doing something | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | hesitance | ||
Mindre spesifikke uttrykk | diffidence, self-distrust, self-doubt | ||
2. | hesitancy (om egenskap) a certain degree of unwillingness | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | A reluctance to commit himself. His hesitancy revealed his basic indisposition. After some hesitation he agreed. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | disinclination, hesitation, indisposition, reluctance | ||
Mindre spesifikke uttrykk | involuntariness, unwillingness | ||
Mere spesifikke uttrykk | sloth, slothfulness | ||