Engelsk substantiv: crackling | |||
| 1. | crackling (om masse eller substans) the residue that remains after animal fat has been rendered | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | greaves | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | residue | ||
| 2. | crackling (om begivenhet) the sharp sound of snapping noises | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | crackle, crepitation | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | noise | ||
| Mere spesifikke uttrykk | decrepitation | ||