Engelsk substantiv: Macleod | |||
1. | Macleod (om person) Scottish physiologist who directed the research by F. G. Banting and C. H. Best that led to the discovery of insulin (1876-1935) | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | John James Rickard Macleod, John Macleod | ||
Eksempler på mindre spesifikke uttrykk | physiologist | ||