Engelsk substantiv: intoxication |
1. | intoxication (om tilstand) the physiological state produced by a poison or other toxic substance |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | poisoning, toxic condition |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | physical condition, physiological condition, physiological state |
|
| Mere spesifikke uttrykk | alkali poisoning, caffeine intoxication, caffeinism, carbon monoxide poisoning, cyanide poisoning, ergotism, mercury poisoning, naphthalene poisoning, nicotine poisoning, ophidism, paraquat poisoning, pesticide poisoning, salicylate poisoning |
|
2. | intoxication (om tilstand) a temporary state resulting from excessive consumption of alcohol |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | drunkenness, inebriation, inebriety, insobriety, tipsiness |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | temporary state |
|
| Mere spesifikke uttrykk | grogginess, sottishness |
|
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | soberness, sobriety |
|
3. | intoxication (om følelse) excitement and elation beyond the bounds of sobriety |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The intoxication of wealth and power.
|
|
| Mindre spesifikke uttrykk | excitement, exhilaration |
|