Engelsk substantiv: trigger | |||
| 1. | trigger (om gjenstand) lever that activates the firing mechanism of a gun | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | gun trigger | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | lever | ||
| Mere spesifikke uttrykk | hair trigger | ||
| Omfatter disse overordnede uttrykkene | gun | ||
| 2. | trigger (om gjenstand) a device that activates or releases or causes something to happen | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | device | ||
| Mere spesifikke uttrykk | plutonium pit, plutonium trigger | ||
| 3. | trigger (om handling) an act that sets in motion some course of events | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | induction, initiation | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | causation, causing | ||
| Mere spesifikke uttrykk | fomentation, instigation | ||
Engelsk verb: trigger | |||
| 1. | trigger (om tilblivelse) put in motion or move to act | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | Trigger a reaction. Actuate the circuits. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | activate, actuate, set off, spark, spark off, touch off, trigger off, trip | ||
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s something. Something ----s something | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | initiate, pioneer | ||
| Medfører | come about, fall out, go on, hap, happen, occur, pass, pass off, take place | ||
| 2. | trigger (om konkurranse) release or pull the trigger on | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | Trigger a gun. | ||
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s something | ||
| Kan forårsake | discharge, fire | ||