Engelsk substantiv: faulting | |||
| 1. | faulting (om ting) (geology) a crack in the earth's crust resulting from the displacement of one side with respect to the other | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | They built it right over a geological fault. He studied the faulting of the earth's crust. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | break, fault, fracture, geological fault, shift | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | cleft, crack, crevice, fissure, scissure | ||
| Mere spesifikke uttrykk | inclined fault, strike-slip fault | ||
| Eksempler på mere spesifikke uttrykk | Denali Fault, San Andreas Fault | ||
| Omfatter disse spesifikke uttrykk | fault line | ||
| Overordnet kategori | geology | ||