Engelsk ordbok
Tips: I de fleste nettlesere kan man slå opp et hvilket som helst ord utelukkende ved å dobbeltklikke på det.
Engelsk substantiv: imprecation | |||
| 1. | imprecation (om kommunikasjon) the act of calling down a curse that invokes evil (and usually serves as an insult) | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | He suffered the imprecations of the mob. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | malediction | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | condemnation, curse, execration | ||
| 2. | imprecation (om kommunikasjon) a slanderous accusation | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | accusal, accusation | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2026 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2026 onlineordbog.dk