Engelsk ordbok
Tips: I de fleste nettlesere kan man slå opp et hvilket som helst ord utelukkende ved å dobbeltklikke på det.
Engelsk substantiv: duel | |||
| 1. | duel (om handling) a prearranged fight with deadly weapons by two people (accompanied by seconds) in order to settle a quarrel over a point of honor | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | affaire d'honneur | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | combat, fight, fighting, scrap | ||
| 2. | duel (om handling) any struggle between two skillful opponents (individuals or groups) | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | battle, struggle | ||
Engelsk verb: duel | |||
| 1. | duel (om konkurranse) fight a duel, as over one's honor or a woman | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | In the 19th century, men often dueled over small matters. | ||
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s. Somebody ----s somebody | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | contend, fight, struggle | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2025 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2025 onlineordbog.dk