Engelsk substantiv: ill-being | |||
| 1. | ill-being (om tilstand) lack of prosperity or happiness or health | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | adversity, hard knocks, hardship | ||
| Mere spesifikke uttrykk | miserableness, misery, wretchedness | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | eudaemonia, eudaimonia, upbeat, well-being, wellbeing, welfare | ||