Engelsk ordbok
Tips: Klikk på 'Bokmerke' for å tilføye den aktuelle siden til dine bokmerker i nettleseren.
Engelsk substantiv: infant | |||
| 1. | infant (om person) a very young child (birth to 1 year) who has not yet begun to walk or talk | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | The baby began to cry again. She held the baby in her arms. It sounds simple, but when you have your own baby it is all so different. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | babe, baby | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | child, kid | ||
| Mere spesifikke uttrykk | abandoned infant, blue baby, cherub, foundling, godchild, neonate, newborn, newborn baby, newborn infant, nurseling, nursling, papoose, pappoose, suckling, test-tube baby, war baby | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2025 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2025 onlineordbog.dk