Engelsk adjektiv: lone | |||
1. | lone lacking companions or companionship | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He was alone when we met him. She is alone much of the time. The lone skier on the mountain. A lonely fisherman stood on a tuft of gravel. A lonely soul. A solitary traveler. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | alone, lonely, solitary | ||
Uttrykk med lignende betydning | unaccompanied | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | accompanied | ||
2. | lone characterized by or preferring solitude | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | A lone wolf. A lonely existence. A man of a solitary disposition. A solitary walk. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | lonely, solitary | ||
Uttrykk med lignende betydning | unsocial | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | social | ||
3. | lone being the only one; single and isolated from others | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The lone doctor in the entire county. A lonesome pine. An only child. The sole heir. The sole example. A solitary instance of cowardice. A solitary speck in the sky. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | lonesome, only, sole, solitary | ||
Uttrykk med lignende betydning | single | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | multiple | ||