Engelsk substantiv: incipience | |||
1. | incipience (om tid) beginning to exist or to be apparent | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He placed the incipience of democratic faith at around 1850. It is designed to arrest monopolies in their incipiency. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | incipiency | ||
Mindre spesifikke uttrykk | beginning, commencement, first, get-go, kickoff, offset, outset, showtime, start, starting time | ||