Engelsk substantiv: contingency | |||
| 1. | contingency (om begivenhet) a possible event or occurrence or result | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | contingence, eventuality | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | happening, natural event, occurrence, occurrent | ||
| 2. | contingency (om tilstand) the state of being contingent on something | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | dependance, dependence, dependency | ||