Engelsk substantiv: trebuchet | |||
| 1. | trebuchet (om gjenstand) an engine that provided medieval artillery used during sieges; a heavy war engine for hurling large stones and other missiles | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | arbalest, arbalist, ballista, bricole, catapult, mangonel, onager, trebucket | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | engine | ||