| Engelsk substantiv: sentience | 
| 1. | sentience (om erkjendelse) state of elementary or undifferentiated consciousness | 
| 
 | 
 | Eksempler med tilsvarende betydning | The crash intruded on his awareness. 
 | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | awareness | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | consciousness | 
| 
 | 
| 2. | sentience (om erkjendelse) the faculty through which the external world is apprehended | 
| 
 | 
 | Eksempler med tilsvarende betydning | In the dark he had to depend on touch and on his senses of smell and hearing. 
 | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | sensation, sense, sensory faculty, sentiency | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | faculty, mental faculty, module | 
| 
 | 
 | Mere spesifikke uttrykk | modality, sense modality, sensibility, sensitiveness, sensitivity, sensory system | 
| 
 | 
| 3. | sentience (om egenskap) the readiness to perceive sensations; elementary or undifferentiated consciousness | 
| 
 | 
 | Eksempler med tilsvarende betydning | Gave sentience to slugs and newts. 
 | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | aliveness, animateness, liveness | 
| 
 | 
 | Kjennetegner disse uttrykkene | animate, insensate, insentient, sentient | 
| 
 | 
 | Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | insentience | 
| 
 |