Engelsk substantiv: reality | |||
| 1. | reality (om erkjendelse) all of your experiences that determine how things appear to you | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | His world was shattered. We live in different worlds. For them demons were as much a part of reality as trees were. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | world | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | experience | ||
| Mere spesifikke uttrykk | real life, real world | ||
| 2. | reality (om tilstand) the state of being actual or real | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | The reality of his situation slowly dawned on him. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | realism, realness | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | actuality | ||
| Mere spesifikke uttrykk | fact | ||
| Kjennetegner disse uttrykkene | existent, real, unreal | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | irreality, unreality | ||
| 3. | reality (om tilstand) the state of the world as it really is rather than as you might want it to be | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | Businessmen have to face harsh realities. | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | actuality | ||
| Mere spesifikke uttrykk | historicalness | ||
| 4. | reality (om egenskap) the quality possessed by something that is real | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | corporality, corporeality, materiality, physicalness | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | unreality | ||