Engelsk substantiv: disobedience |
1. | disobedience (om handling) the failure to obey |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | noncompliance |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | insubordination, rebelliousness |
|
| Mere spesifikke uttrykk | contempt, contumacy |
|
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | abidance, compliance, obedience, conformity, obeisance, conformation |
|
2. | disobedience (om egenskap) the trait of being unwilling to obey |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | intractability, intractableness |
|
| Mere spesifikke uttrykk | badness, mischievousness, naughtiness |
|
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | obedience |
|