Engelsk substantiv: eligibility | |||
| 1. | eligibility (om egenskap) the quality or state of being eligible | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | Eligibility of a candidate for office. Eligibility for a loan. | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | making, qualification | ||
| Mere spesifikke uttrykk | insurability, marriageability | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | ineligibility | ||