Engelsk substantiv: waster | |||
1. | waster (om person) someone who dissipates resources self-indulgently | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | wastrel | ||
Mindre spesifikke uttrykk | prodigal, profligate, squanderer | ||
2. | waster (om person) a person who destroys or ruins or lays waste to | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | A destroyer of the environment. Jealousy was his undoer. Uprooters of gravestones. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | destroyer, ruiner, undoer, uprooter | ||
Mindre spesifikke uttrykk | bad person | ||
Mere spesifikke uttrykk | annihilator, diversionist, iconoclast, image breaker, saboteur, vandal, wrecker | ||