| Engelsk substantiv: immorality | 
| 1. | immorality (om egenskap) the quality of not being in accord with standards of right or good conduct | 
| 
 | 
 | Eksempler med tilsvarende betydning | The immorality of basing the defense of the West on the threat of mutual assured destruction. 
 | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | quality | 
| 
 | 
 | Mere spesifikke uttrykk | anomie, anomy, corruptibility, corruption, degeneracy, depravation, depravity, evil, evilness, licentiousness, putrefaction, unrighteousness, wantonness, wrongness | 
| 
 | 
 | Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | morality | 
| 
 | 
| 2. | immorality (om handling) morally objectionable behavior | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | evil, iniquity, wickedness | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | evildoing, transgression | 
| 
 | 
 | Mere spesifikke uttrykk | devilry, deviltry, foul play, irreverence, sexual immorality, violation | 
| 
 |