Engelsk substantiv: reverberance | |||
| 1. | reverberance (om egenskap) having the character of a loud deep sound; the quality of being resonant | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | plangency, resonance, ringing, sonority, sonorousness, vibrancy | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | quality, timber, timbre, tone | ||