Engelsk substantiv: fair game | |||
1. | fair game (om person) a person who is the aim of an attack (especially a victim of ridicule or exploitation) by some hostile person or influence | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He fell prey to muggers. Everyone was fair game. The target of a manhunt. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | prey, quarry, target | ||
Mindre spesifikke uttrykk | victim | ||