Engelsk substantiv: parson | |||
| 1. | parson (om person) a person authorized to conduct religious worship | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | Clergymen are usually called ministers in Protestant churches. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | curate, minister, minister of religion, pastor, rector | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | clergyman, man of the cloth, reverend | ||
| Mere spesifikke uttrykk | ministrant | ||