Engelsk verb: necessitate | |||
| 1. | necessitate (om tilstand) require as useful, just, or proper | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | It takes nerve to do what she did. Success usually requires hard work. This job asks a lot of patience and skill. This position demands a lot of personal sacrifice. This dinner calls for a spectacular dessert. This intervention does not postulate a patient's consent. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | ask, call for, demand, involve, need, postulate, require, take | ||
| Anvendelsesmønster | Something ----s something. It ----s that CLAUSE | ||
| Mere spesifikke uttrykk | claim, compel, cost, cry for, cry out for, draw, exact, govern, take | ||
| Utsagnsord med lignende betydning | claim, exact, take | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | obviate, rid of, eliminate | ||
| 2. | necessitate (om tilstand) cause to be a concomitant | ||
| Anvendelsesmønster | Something ----s something | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | lead | ||
| Mere spesifikke uttrykk | entail, imply, mean | ||