Engelsk adjektiv: ensuant | |||
1. | ensuant following or accompanying as a consequence | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | An excessive growth of bureaucracy, with attendant problems. Snags incidental to the changeover in management. Attendant circumstances. The period of tension and consequent need for military preparedness. The ensuant response to his appeal. The resultant savings were considerable. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | accompanying, attendant, concomitant, consequent, incidental, resultant, sequent | ||
Uttrykk med lignende betydning | subsequent | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | antecedent | ||