| Engelsk substantiv: hunter | 
| 1. | hunter (om person) someone who hunts game | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | huntsman | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | skilled worker, skilled workman, trained worker | 
| 
 | 
 | Mere spesifikke uttrykk | bounty hunter, courser, deer hunter, duck hunter, falconer, fowler, hawker, huntress, lion-hunter, pothunter, snarer, stalker, tracker, trapper | 
| 
 | 
 | Eksempler på mere spesifikke uttrykk | Nimrod | 
| 
 | 
| 2. | hunter (om person) a person who searches for something | 
| 
 | 
 | Eksempler med tilsvarende betydning | A treasure hunter. 
 | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | quester, searcher, seeker | 
| 
 | 
 | Mere spesifikke uttrykk | forager | 
| 
 | 
| 3. | Hunter (om ting) a constellation on the equator to the east of Taurus; contains Betelgeuse and Rigel | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | Orion | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | diffuse nebula, gaseous nebula | 
| 
 | 
 | Eksempler på mindre spesifikke uttrykk | constellation | 
| 
 | 
 | Tilhører disse spesifikke uttrykkene | Alpha Orionis, Betelgeuse | 
| 
 | 
| 4. | hunter (om gjenstand) a watch with a hinged metal lid to protect the crystal | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | hunting watch | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | ticker, watch | 
| 
 |