| Engelsk substantiv: reprieve | 
| 1. | reprieve (om tilstand) a (temporary) relief from harm or discomfort | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | respite | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | ease, relief | 
| 
 | 
| 2. | reprieve (om begivenhet) an interruption in the intensity or amount of something | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | abatement, hiatus, respite, suspension | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | break, interruption | 
| 
 | 
 | Mere spesifikke uttrykk | defervescence, remission, remittal, subsidence | 
| 
 | 
| 3. | reprieve (om kommunikasjon) a warrant granting postponement (usually to postpone the execution of the death sentence) | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | warrant | 
| 
 | 
 | Overordnet kategori | jurisprudence, law | 
| 
 | 
| 4. | reprieve (om handling) the act of reprieving; postponing or remitting punishment | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | respite | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | clemency, mercifulness, mercy | 
| 
 | 
 | Overordnet kategori | jurisprudence, law | 
| 
 | 
| Engelsk verb: reprieve | 
| 1. | reprieve (om tilstand) postpone the punishment of a convicted criminal, such as an execution | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | respite | 
| 
 | 
 | Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | defer, hold over, postpone, prorogue, put off, put over, remit, set back, shelve, table | 
| 
 | 
| 2. | reprieve (om adferd) relieve temporarily | 
| 
 | 
 | Anvendelsesmønster | Somebody ----s something. Somebody ----s somebody
 | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | deliver, rescue | 
| 
 |