Engelsk verb: bust up | |||
| 1. | bust up (om relasjon) smash or break forcefully | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | The kid busted up the car. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | wrack, wreck | ||
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s something. Something ----s something | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | destroy, ruin | ||