Engelsk substantiv: contour | |||
1. | contour (om kommunikasjon) a line drawn on a map connecting points of equal height | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | contour line | ||
Mindre spesifikke uttrykk | isometric, isometric line | ||
Mere spesifikke uttrykk | thalweg | ||
2. | contour (om egenskap) any spatial attributes (especially as defined by outline) | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He could barely make out their shapes. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | configuration, conformation, form, shape | ||
Mindre spesifikke uttrykk | spatial property, spatiality | ||
Mere spesifikke uttrykk | angularity, bluntness, concaveness, concavity, convexity, convexness, crookedness, curvature, curve, dullness, keenness, lobularity, narrowing, roundness, sharpness, straightness, stratification, topography | ||
Kjennetegner disse uttrykkene | crooked, straight | ||
3. | contour (om erkjendelse) a feature (or the order or arrangement of features) of anything having a complex structure | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The contours of the melody. It defines a major contour of this administration. | ||
Mindre spesifikke uttrykk | characteristic, feature | ||
Engelsk verb: contour | |||
1. | contour (om tilblivelse) form the contours of | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something. Something ----s something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | delineate, limn, outline | ||
Mere spesifikke uttrykk | streamline | ||