Engelsk ordbok
Tips: Jokertegn må gjerne anvendes flere ganger i hvert søk.
Engelsk adjektiv: copulative | |||
| 1. | copulative syntactically connecting sentences or elements of a sentence | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | `and' is a copulative conjunction. | ||
| Uttrykk med lignende betydning | conjunctive | ||
| Overordnet kategori | grammar | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | disjunctive | ||
Engelsk substantiv: copulative | |||
| 1. | copulative (om kommunikasjon) an equating verb (such as `be' or `become') that links the subject with the complement of a sentence | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | copula, linking verb | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | verb | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2025 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2025 onlineordbog.dk