Engelsk substantiv: discredit | |||
1. | discredit (om tilstand) the state of being held in low esteem | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Your actions will bring discredit to your name. Because of the scandal the school has fallen into disrepute. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | disrepute | ||
Mindre spesifikke uttrykk | dishonor, dishonour | ||
Mere spesifikke uttrykk | infamy | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | reputation, repute | ||
Engelsk verb: discredit | |||
1. | discredit (om erkjendelse) cause to be distrusted or disbelieved | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The paper discredited the politician with its nasty commentary. | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | brush aside, brush off, discount, dismiss, disregard, ignore, push aside | ||
2. | discredit (om kommunikasjon) damage the reputation of | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | This newspaper story discredits the politicians. | ||
Eksempler på anvendelse | The performance is likely to discredit Sue | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | disgrace | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something. Somebody ----s somebody. Something ----s somebody | ||
Mindre spesifikke uttrykk | belittle, disparage, pick at | ||
3. | discredit (om erkjendelse) reject as false; refuse to accept | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | disbelieve | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something. Somebody ----s somebody | ||
Mindre spesifikke uttrykk | reject | ||
Mere spesifikke uttrykk | distrust, doubt, mistrust, suspect | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | believe | ||