Engelsk ordbok
Tips: Klikk på 'Bokmerke' for å tilføye den aktuelle siden til dine bokmerker i nettleseren.
Engelsk substantiv: timing | |||
| 1. | timing (om egenskap) the time when something happens | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | temporal arrangement, temporal order | ||
| Mere spesifikke uttrykk | approach, approaching, coming, earliness, futurity, lateness, lead, nowness, pastness, presentness, promptness, punctuality, seasonableness, simultaneity, simultaneousness, spark advance, tardiness, timeliness, unseasonableness, untimeliness | ||
| Kjennetegner disse uttrykkene | early, future, late, middle, past, preceding, present, succeeding | ||
| 2. | timing (om handling) the regulation of occurrence, pace, or coordination to achieve a desired effect (as in music, theater, athletics, mechanics) | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | regulating, regulation | ||
| Mere spesifikke uttrykk | coordination | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2025 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2025 onlineordbog.dk