Engelsk substantiv: beggar | |||
| 1. | beggar (om person) a pauper who lives by begging | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | mendicant | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | pauper | ||
| Mere spesifikke uttrykk | beggarman, beggarwoman, cadger, mooch, moocher, panhandler, sannyasi, sannyasin, sanyasi, scrounger | ||
| Eksempler på mere spesifikke uttrykk | Lazarus | ||
Engelsk verb: beggar | |||
| 1. | beggar (om tilstand) be beyond the resources of | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | This beggars description!. | ||
| Anvendelsesmønster | Something ----s something | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | defy, refuse, resist | ||
| 2. | beggar (om forhold) reduce to beggary | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | pauperise, pauperize | ||
| Anvendelsesmønster | Something ----s somebody | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | impoverish | ||