Engelsk substantiv: sobriquet | |||
1. | sobriquet (om kommunikasjon) a familiar name for a person (often a shortened version of a person's given name) | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Joe's mother would not use his nickname and always called him Joseph. Henry's nickname was Slim. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | byname, cognomen, moniker, nickname, soubriquet | ||
Mindre spesifikke uttrykk | appellation, appellative, denomination, designation | ||