Engelsk substantiv: housebreaker | |||
| 1. | housebreaker (om person) a burglar who unlawfully breaks into and enters another person's house | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | cat burglar | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | burglar | ||
| 2. | housebreaker (om person) a wrecker of houses | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | In England a housewrecker is called a housebreaker. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | housewrecker | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | wrecker | ||