Engelsk substantiv: conjuration |
1. | conjuration (om kommunikasjon) a ritual recitation of words or sounds believed to have a magical effect |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | incantation |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | charm, magic spell, magical spell, spell |
|
| Mere spesifikke uttrykk | invocation |
|
2. | conjuration (om erkjendelse) calling up a spirit or devil |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | conjuring, conjury, invocation |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | magic, thaumaturgy |
|
| Mere spesifikke uttrykk | evocation, summoning |
|
3. | conjuration (om handling) an illusory feat; considered magical by naive observers |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | conjuring trick, deception, illusion, legerdemain, magic, magic trick, thaumaturgy, trick |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | performance |
|
| Mere spesifikke uttrykk | card trick, prestidigitation, sleight of hand |
|